Hvem skal du bli når du blir stor?

- Jeg skal kanskje også bli lege når jeg blir stor, sa jenta mi til legevaktslegen. Han var opptatt med å surre en bandasje rundt min sønns ankel, så han la nok ikke merke til hva hun sa.

Men jeg har lagt merke til min datters interesse for medisinfaget, og det begynte ikke med storebrorens sparksykkel-ulykke. Hun kjøpte seg nylig et doktor-spill til DS’en sin. Den håndholdte spillmaskina har vært lite brukt det siste året, men da hun fant dette spillet i en bruktbutikk, ble den veldig populær igjen. 

Nå gipser hun brukne armer, og stiller diagnoser i øst og vest. Jeg mener å ha observert at venninnene hennes også blir utsatt for en og annen helseundersøkelse.

Dattera mi er ei veldig omsorgsfull jente, og det er jo en viktig egenskap for en lege. Men så langt har hun hatt planer om å jobbe i skobutikk, bli klesdesigner, danser og popstjerne. Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Så det kan jo hende hun ombestemmer seg igjen. Det viktigste er at jeg tar hennes drømmer på alvor. Skal hun tro på at hun kan nå dem – samme hva de blir – så trenger hun den støtten. Men hun trenger også bekreftelsen på at den hun er ikke defineres av hva hun velger å jobbe med.

For vi ER jo ikke jobben vår, selv om det kan virke sånn. At jobben er det viktigste vi har. Budskapet kommer fra foreldre, venner, film og aviser, gjennom en jevn strøm av signaler fra samfunnet rundt oss – at jobben vi velger er en viktig del av hvem vi er.

Vi lever i en verden som idoliserer det arbeidende mennesket. Hva du jobber med skal langt på vei forklare hvem du er. Møter du noen du aldri har møtt før, det være seg i et femtiårslag, et julebord eller på dugnad i barnehagen – så kommer spørsmålet ganske tidlig: Hva jobber du med? For jobben er viktig for oss. Vi definerer oss selv i stor grad gjennom hva vi gjør av arbeid, og derfor definerer vi også andre på samme måte.

Men er det egentlig riktig? Kanskje var det nærmere sannheten før, i en tid da man tok én jobb og ble i den til man gikk av med pensjon. Men stemmer det i dag? Når du tenker på hva du jobber med, og hvem du er – henger disse fortsatt like tett sammen? Selv har jeg bytta jobb mange ganger, og jo eldre jeg blir, jo mer tenker jeg at en jobb er en jobb samme hvor spennende den er. Det viktigste er å gjøre noe man liker, sier noen. Det viktigste er å ha tid til familien, sier andre. Det viktigste er å gjøre noe man kan være stolt av, mener noen. Man skal være glad man HAR en jobb, mener andre.

Det er ikke lett å vite hva man skal bli når man ”blir stor”. Om veslejenta vil bli lege eller skoselger eller noe helt annet,  det har hun heldigvis fortsatt god tid på å finne ut . Hvis hun underveis finner ut at hun vil bytte, så er det også helt greit. Det viktigste, sier jeg til henne, det er at du vet HVEM du er. Hvem du er påvirkes av valgene du tar, hvem du velger å være for andre, og hvem du er for deg selv. Å være den du vil være – uansett hvilken jobb du gjør. Å stå for det du tror på. Det er ikke så enkelt.

Men det er noe å være stolt av.