Det er vel bare å innse det, tenker jeg, mens regnet banker
hardt på ruta og høstvindene kaster rundt på solstolene jeg på trass har latt
være å ta inn for sesongen. Sommeren er over, selv om mange mener den aldri
egentlig fikk kommet ordentlig i gang. Det er visstnok gjort grundige
undersøkelser på emnet. Troverdige kilder vil ha det til at sommeren i år er
den dårligste siden 1928. Men – ingen grunn til å gråte over spilte varmegrader
– nå gjelder det å se framover. Til jul.
Brems nå litt, sier du kanskje – vi er da bare i september! Men tida flyr(spesielt sommertid), og de aller flinkeste av oss har allerede planene klare for årets julegaver. Det skader jo ikke å være tidlig ute. Jula kommer jo tidligere hvert år. Julemarsipanen er på plass allerede i oktober, og november rekker knapt å titte fram på kalenderen før utstillingsvinduer og handlegater renner over av julelys, julemat og julemusikk. Så også sikkert i år, med ett unntak. Julemusikken er nemlig på vei ut.
Ja, du hørte rett. Julemusikken synger på siste verset. Det tidligere så faste innslaget i butikkhyller og under juletrær er nå truet av utryddelse. Teknologien har spent bein for en hel industri av smårustne, halvglemte artister som tidligere kunne synge julen inn med sine gamle favoritter. Bettan, Sissel og Oslo Gospelkors store triumf-sjanger går mørke tider i møte. Vi kjøper nemlig ikke juleplater lenger. Vi låner dem.
Vi låner musikk – fra leverandører som Spotify og Wimp, hvor vi betaler en fast månedlig sum for å få tilgang til den musikken vi ønsker å høre. Noen av oss kjøper nok fortsatt musikk, men julemusikken gidder vi ikke kjøpe lenger. Hvorfor skulle vi det? Tenk litt over det – hvor mange juleplater har du fått under treet i løpet av åra? Hvor blir de egentlig av? Jeg finner dem i hvert fall ikke igjen når det har gått et år. Det er jo selvsagt mulig at jeg i et anfall av juleallergi tidlig i januar, kaster dem ut sammen med juletreet. Uansett er det ikke mange juleplater som har overlevd i mitt hus fra en jul til neste. I år blir det jule-låter på lån – da kan vi lage vår egen lille julebakst fra den digitale musikkmenyen på mobilen, og fylle stua med 7 sorter julestemning.
Dette kan jo gripe om seg, tenker jeg. Allerede leier vi filmer på nett, og snart kommer abonnementstjenester som kan levere både TV-serier og filmer i bøtter og spann for en fast månedsavgift. Så det blir vel ikke filmer under juletreet heller da. Litt trist egentlig, for en filmentusiast som meg. Trøsten er at med slike tjenester slipper jeg å se all reklamen som TV-kanalene stapper filmer og serier fulle av, og jeg slipper kråkestemmen som kaster seg inn et halvt sekund etter ”The End” for å annonsere neste program, og samtidig slå i hjel alt av stemning filmen har klart å formidle. Nå kan jeg jo slutte helt å se på TV, og heller velge selv hva jeg vil se, og når.
Men hva så med baksiden av medaljen; er dette slutten både for julefilm og julemusikk? Neppe. Trolig vil de gamle klassikerne overleve framskrittet, og Bettan og gjengen klarer seg sikkert bra med kirkekonsertene likevel. Bare se på sommeren. Selv om vi må 84 år tilbake i tid for å finne en like kjip sommer, så tipper jeg du har hørt Gyllene tider eller Postgirobygget prise sommeren på radioen noen ganger likevel. Musikk trenger ikke sol for å lage sommer. Når jeg tenker etter så var sommeren egentlig ikke SÅ ille.
Vet du om noen gode høstlåter, forresten?
