I dag er det fullt i kirka. Denne ene dagen i året er det
ståplass bak tettpakkede kirkebenker, mens klokkeren ringer jula inn. Mange tar
turen til Guds hus akkurat denne dagen, mens de rundt femti andre søndagene velger
de å gjøre andre ting, som å dra på hytta, rydde i garasjen, eller å dra på
kaffebesøk hos svigermor.
Man kan jo undre, på vegne av de som vanligvis finner sin
plass på kirkebenken hver søndag, om kanskje de velger å IKKE møte i kirken på
julaften, rett og slett for å unngå trengselen. Eller om de så smått irriterer
seg over at deres faste plass gjennom året nå er tatt av en barnefamilie i
finstasen, med julestrømpene på slep, på kirketur som julaften-kickoff. Det
vites ikke, og knapt kan man regne med at noen vil innrømme det.
Man skal nemlig respektere at andre har sin måte å gjøre
ting på. Og julefeiring er definitivt en sånn sak som man ikke skal stikke
nesen sin i. Juletradisjon er nemlig uangripelig, og eventuelle forsøk
endringer av nevnte tradisjoner er som å vandre i et minefelt. Noen MÅ bare ha
grøt med mandel i på lille julaften, med marsipangris som premie. For noen er
konkurransen fiksa, med dobbelt sett mandler strategisk plassert i rett grøtfat
for å unngå julekrise. Andre vil antagelig skade deg alvorlig med blikket om du
skulle komme til å foreslå plast-tre i stedet for den tradisjonelle vindskeive
grana med sterkt redusert barnålsbeholdning. Juletradisjoner er sterkt
personlige, særdeles viktige og farlig å rote med.
Du har kanskje planer om å se tre nøtter til Askepott i dag?
Eller å servere ribba akkurat i det Sølvguttene synger julen inn? Da er du ikke
alene. Og alt dette er viktige ting. For vi snakker om det som skal til for å
sette oss i Julestemning.
Den er en finurlig greie denne Julestemninga. Den blir skapt
i hver av oss tidlig i livet, og er dermed svært forskjellig fra familie til
familie, fra person til person. Og om man ikke får gjennomført noen av disse
svært viktige punktene i oppskriften, kan man risikere at man overhodet ikke
kommer i Julestemning. Og hva da? Jo, da kan Julen være Ødelagt.
Problemet oppstår jo når man som voksen møter en annen og
for eksempel gifter seg. Da skal nemlig det akk så skumle og risikofylte
eksperimentet med å slå sammen to ulike juletradisjoner gjennomføres. Dette er
en form for ekstremsport som kategoriseres på linje med disse basehopperne som
farer som små flyveekorn langs fjellsidene.
Jula er ulik for alle, for noen er det en helt vanlig dag,
for andre – den viktigste dagen i året. For noen er det beste med jula at den snart
er over, mens andre allerede er i gang med å planlegge neste års julepynt og
gaver. For min del er jula i år litt spesiell. For første gang på ti år skal
jeg feire den i hjembyen Ålesund, sammen med søsken, barn og søskenbarn,
bestefar og bestemor, tanter og onkler. Det blir et formidabelt
jule-eksperiment for mine barn, som aldri har feira jul noe annet sted enn
hjemme hos oss. Det store spørsmålet er selvsagt om de kommer i Julestemning. Antagelig
går det helt fint.
Uansett, konklusjonen er at man vel bør la folk feire jul på
sin egen måte, det være seg foran tv´n med Snipp og Snapp i juletreet, eller på
en stappfull kirkebenk med Deilig er Jorden. Så får julefreden senke seg over
land og by, og hvis ingen går i fella – men passer seg for den, skal alle
sammen snart få feire jul – igjen.
God jul, og lykke til.
