Høna fant sine korn, og hun spurte om noen ville hjelpe
henne med å så dem. Men verken grisen, anda eller katten ville bidra. De ville
heller ikke høste kornet, male det til mel, eller bake brødet. Men da duften av
nystekt brød spredte seg på gården, ville de gjerne spise.
Vi er stort sett enkle sånn, vi tar gjerne imot. Alt vi kan
få blir vi glade for, og vi blir fort godt vant. Goder er sånn. Det man må
kjempe for, blir høyere verdsatt. Når vi først har fått noe, er det lett å ta
det for gitt. Det faller oss sjelden inn at noe kan bli tatt fra oss. Å miste
et gode, noe som tilhører oss, noe som er vår
rett - det godtar vi ikke. Da sier vi fra, da hytter vi med neven, da
retter vi pekefingeren, da skal vi jammen sørge for at du ikke sitter med makta igjen. Det er demokratiet vårt. Vår rett
og mulighet til å velge våre ledere. Til å delta og påvirke. Ta makt og gi
makt.
Man vill ha sin bit av
kakan, man vill äta den med. Folk vill ta tillbaka, men vägrar att ge.
Definisjonen av politikk er fordeling av goder og byrder,
har jeg lært. I disse valgtider er det noe å reflektere over. Byrder er nemlig
noe de fleste av oss helst vil unngå. Tross alt, vi har våre egne problemer –
vi trenger ikke flere, spesielt ikke andres. Vi vil helst ikke ofre noe. Helst
ikke gi noe tilbake.
Vær så god, bare gå i forsvar. Det gjelder helt sikkert ikke
deg. Vi er mange som bidrar. Som gjør en frivillig innsats, som gir når noen
trenger. Og vi bidrar jo. Visst bidrar vi, alle sammen. Vi betaler vår skatt - om
ikke med glede, så med plikt. Og jo mer vi har, jo mer betaler vi. Vi gir vår
bit, vår del. Gjør vi ikke? Det er de andre som bare krever hele tiden, som
utnytter systemet, sutrer og sniker. Ikke oss. Det er ingen som tenker på oss,
så vi tenker på oss selv.
Når det strammer seg til i valgkampen, får politikerne
klamme hender og blir tørre i munnen. Budrunden om velgerne blir ofte kostbar. Ofte
mer enn de klarer å betale i løpet av en fireårsperiode. Velgere er lunefulle
sånn. Vi gir ikke arbeidsro. Gjennom meningsmålinger minner vi våre ledere om
at de ikke får sitte uvirksomme med makten. Løfter skal innfris. Bygg
luftslottet vårt, forlanger vi. Men ikke be oss om murstein eller mørtel. Ikke
tro at vi skal bygge sammen med deg.
Høna stod på gårdsplassen med det nystekte brødet, og sine
små kyllinger rundt seg. Bortenfor stod katten, grisen og anda og så sultent på
brødet hennes. Hun kunne delt med dem. Gitt til dem som ikke ga noe tilbake.
Men det gjorde hun ikke. Hun spiste brødet selv, sammen med kyllingene sine.
Valget du tar den 12. september er viktig. Stem på det som
betyr noe - ikke bare for deg, men også for andre. Se bortenfor dine egne
behov, og gi din stemme for flere enn deg selv.
Det er nå du kan gi noe
tilbake.
