Jeg har en tendens til å rote vekk tida. Spesielt når jeg sitter foran dataskjermen, og surfer målløst rundt i den verdensvide webben. Jeg satte meg antagelig ned for å gjøre noe spesielt, men hva det var husker jeg ikke lenger. Og før jeg rekker å tenke at jeg kanskje burde slå av og gjøre noe annet – så har jeg glemt det også.
Det minner nok litt om avhengighet. Ta facebook for eksempel – som nå er så innarbeidet i hverdagen til mange av oss at vi skriver det med liten f. Facebook er vel egentlig ikke stort mer enn en interaktiv telefonkatalog, en klasseavis som stadig holder deg oppdatert på hvordan alle har det og hva de gjør, - alle du kjenner eller en gang har kjent. Mange er bare innom i ny og ne, men noen – åh – de tilbringer hele dagen der inne. Sjekker inn om morran med første statusoppdatering i sjutida – ”Havrefras til frokost. Trøtt nå.”, fortsetter på vei til jobb – ”Trikken en halvtime for sen! OMG! – sendt fra min iPhone”. Slik krydrer de dagen med små meldinger, legger ut bilder fra koselige sammenkomster, sjekker inn på hoteller og oppretter grupper som ”Vi som vil ha lavsyrejuicen til Nora tilbake”. De er der. Jeg ser dem nok, der jeg sitter halvapatisk foran skjermen.
Livet er ikke enkelt for en stakkar med tilbøyeligheter for avhengighet for PC-bruk. Teknologien har gjort oss online hele tiden. Det var en gang vi gikk i banken for å betale regninger. Nå gjør de fleste det via nettet. Vi handler på nettet som aldri før, ser film på nettet, spiller spill på nettet, leverer selvangivelsen på nettet, sjekker været på nettet, leser nyheter, treffer venner, - i det hele tatt. Det meste skjer på nettet. Det er liksom ikke bare å hoppe av. ”– Nei takk du, jeg har slutta med internett.” Akkurat, ja.
Visste du at det nå er forbudt å betale med kontanter når noe koster over 10 000 kroner? Kontanter er for alvor på vei ut. Finansministeren vår vil kutte ut tusenlappen, for han mener at store sedler er overflødige. Og Sigbjørn Johnsen slår meg ikke som den som forhaster seg med noe som helst, så da er vel kontanter rimelig avlegs. Nå er jo til og med bomringen elektronisk. Og man kan forhåndsbetale – jepp – på nett.
Her i vinter kom nyheten om at Norge var tom for ved! Tenk det! Norge med åsrygg opp og åsrygg ned tettpakket med skog. Tom for ved! Ja, trærne har vi fortsatt altså. Men denne gangen var det altså ingen som hugget dem ned. Men det skjønner man jo. Selv sitter jeg godt og varmt med et lett sus fra varmepumpa på veggen konstant i ørene. Populært har det blitt, å ha varmepumpe. Og om jeg vil vite hvor mye strøm jeg har brukt, så sjekker jeg det på nettet.
Man skal jo være glad for teknologiens framskritt. El-bilen er på frammarsj, og det er jo gode nyheter for miljøet. Tror jammen det går an å bestille en sånn en på nett også. Det er visst ventelister, men om du har penger nok i banken så ordner det seg nok. Bare husk at du ikke kan betale med tusenlapper. Best å ta det over nett.
Så jeg blir her foran skjermen en stund til, mens facebookjaget fortsetter. Om jeg vil ta en IQ-test? Om jeg vil være med i gruppa ”Vi som mener Dahls Julebrus er best”? Av og til lurer jeg på hvordan det ville vært om strømmen gikk – for alltid. Katastrofe, ja.
Men kanskje, bare bittelitt – befriende?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar